Attapeu

Tan vokste opp i Xepon, ikke langt fra grensen til Vietnam. Laos var da et noytralt land. Men det forhindret ikke vietnameserne a legge Ho Chi Minh-veien tverrs igjennom byen. Ei heller at amerikanerne gjorde et helhjertet forsok pa a bombe byen tilbake til steinalderen. Mens Xepon ble utradert, flyktet Tan til hovedstaden Vientiane, som var under den amerikavennlige regjeringens vinger. Ironisk nok - eller blendet av kjarlighet - forelsket hun seg i en mekaniker som sorget for a fa de amerikanske bombeflyene pa vingene, og sammen fikk de datteren Lah. Tan unnslapp teppebombingen, men ikke kreften, og dode i 1979 etter tre maneders sykeleie.

Kineserne som eier mobilbutikken hvor Lah jobber, reiser hjem til Kina for a feire grisens ar. Og nar sjefene er borte, ser ikke Lah noen grunn til a ga pa jobben og reiser kommer heller til Pakse sor i Laos. Sammen reiser vi med motorsykkelen hennes opp i fjellomradene rundt Attapeu for a se om vi finner Vietcongs gamle smuglerrute for vapen til sorlige Vietnam. Ho Chi Minh-veien.

Jungelen har i femogtredve ar arbeidet med a fjerne sporene etter Ho Chi Minh-veien, og den har gjort en grundig jobb. Dessuten var ikke dette en vei, men ett nettverk av veier. Nar en vei ble bombet, fortsatte trafikken pa en alternativ vei. Kanskje eksisterer det kart over Ho Chi Minh-veien, men de er isafall like godt gjemt som veien. I en landsby som heter Ban Paam finner vi i hvertfall en rusten luftvernsrakett, sa veien la neppe langt unna. Teksten pa raketten er skrevet med kirylliske bokstaver. Her treffer vi ogsa en svett amerikaner med langt gratt har som stikker ut under en bredbremmet hatt. Han er her for a besoke FNs prosjekt for minerydning i Laos. "USA er den desidert storste bidragsyteren til opprydningen", forteller Mark. "Er det en endelig arkjennelse av at USA bombet Laos?". "Nei", ler han, "USA innrommer ingenting". Teksten "2000 lb" pa en av de ueksploderte bombene angir vekten i den amerikanske enheten "troy pound", men i skyldssporsmalet veier nok det okonomiske mer enn det etiske.

Allikevel betyr ikke dette at det ikke lenger finnes noen Ho Chi Minh-vei. Den nye Ho Chi Minh-veien - som sto ferdig i 2003 - folger i de samme fjellomradene og fikk det mer noytrale navnet "riksvei 11". "Et imponerende stykke ingeniorkunst", berommet Mark, og hadde ganske rett i det. En dyp fure er ployd gjennom jungelen, og patruljeres av vietnamesiskregistrerte sovjetiskbygde kjoretoyer med uniformerte og bevapnede soldater. Hvem de forsvarer veien mot med automatvapen og panservernraketter vet jeg ikke, men det er neppe syklister - til det hadde det holdt med finere kaliber. Antagelig er det for a varne om alle trailerne som frakter varer fra de vietnamesiske fabrikkene til markedene i Laos og Thailand. Pulsaren som en gang holdt liv i kampen mot den kapitalismen er na en are for markedskreftene.