Dunhuang

I Dunhuang moter Silkeveiens nordre rute - som jeg har fulgt siden Almaty - de sorligere rutene. Herfra folger de alle samme vei gjennom Hexi-korridoren pa vei ostover. Dunhuang var derfor et samlingspunkt for folk fra mange forskjellige land og kulturer. Byen vokse seg rik pa handelen, og dens navn betyr Stor Velstand. Ut fra antallet hoteller i denne lille byen og domme, kommer mye av dagens velstand fra turisme; om enn ikke akkurat na i november.

Pa en restaurant er jeg i ferd med a bli kastet ut fordi - etter det jeg kan forsta - jeg er alene. Ingenting pa menyen er for folk som skal spise alene. Da kommer ei dame bort til meg. "Bring your tea! No money!". Hun er litt paseglet, men siden de ti andre ved nabobordet vinker pa meg, tar jeg med meg teen til deres bord. Jeg far en stol ved siden av en ung mann som heter Xing. Xing snakker litt engelsk, og han presenterer meg for de andre rundt bordet. "Dette er min far", sier han, og en mann pa andre siden av bordet reiser seg og gir meg et lite glass risbrennevin som det skulle vare en utmerkelse. Vi skaler og tommer glassene. "Dette er min onkel", sier han. Ny skal. Slik fortsetter det helt til hans andre mor og stesoster. Det er ikke store glassene, allikevel blir kineserne fullere enn meg av denne skalerunden, men sa har de jo tjuvstartet. Xing fisker opp mat til meg fra en kokende balje midt pa bordet, mens jeg prover a holde tre forskjellige samtaler i gang pa kinesisk. "Velkommen til mitt hjem!", sier faren til Xing nar de skal ga. Antagelig ikke en skal for tidlig. Xing skriver ned adressen pa en lapp. "Vis denne til en drosjesjafor i morgen! For du kommer vel?". "Ja, jeg lover a komme. Nar passer det?", spor jeg. "Du kan komme klokka halv ett".

Dagen etter ringer jeg til Xing for a hore om det virkelig passer at jeg kommer. "OK", svarer han. Drosjen kjorer ut av sentrum og til et omrade med mange femetasjes blokker som er femten ar gamle. Nar jeg ringer pa, er det moren som apner. Hun roper pa Xing for hun gar inn pa kjokkenet. Xing forklarer at de spiser, og ber meg sette meg i en stol i stua sa lenge. Foruten en overmoblert stue, har leiligheten tre soverom, kjokken med tilhorende spiseavdeling, og noen dorer som jeg antar forer inn til vaskerom og kott. Her bor det fire mennesker - den kinesiske middelklassen. Ut fra kjokkenet kommer omsider det samme middagslaget som i gar kveld. Tante og onkel ma ga; kanskje tilbake til jobben, der er jo arbeidsdag for de som driver med slikt. Imens dekker moren pa spisebordet med kjottfyllt pasta. Xing sier at han er mett, men setter seg ved bordet sammen med meg. "Hva driver du med ved siden av skolen?", spor jeg. "Basketball". Pause. "Har du lyst til a studere videre etter skolen, eller vil du begynne a jobbe?". Han trekker pa skuldrene uten a si noe. "Har du noen kjareste?". "Ja". Slik forsetter det med femten sporsmal fra meg, og minimale svar fra Xing. Jeg sitter med en folelse av at jeg tok garsdagens invitasjon litt for bokstavlig. Xing skriver byens severdigheter pa en lapp for meg, og sier at jeg far komme meg avgarde.

Det forste stedet som Xing skrev pa lappen, er noen sanddyner like utenfor byen. De hoye som fjell. Og midt der inne ligger en oase med et vann og et tempel. Jeg drar dit, og leser at om en spiser fisk fra tjernet far man et lenger liv. Na har vannet frosset, og isen er sa tynn at jeg slett ikke er sikker pa om det forlenger livet mitt a ga utpa. Derimot er det ei dame som spor om jeg ikke heller vil ga en tur opp pa sanddynene, og det virker langt mer fristende. Damen har en stor munn som det ikke kommer noen engelske ord ut av, men dessto fler kinesiske. Hun heter QingYan og er nok noe eldre enn meg, men oppforer seg som en femaring etter forste snofall. Hun hopper og velter seg i sanden. Prover a dra meg med seg mens hun ruller nedover og far sand i det sorte haret sitt. Sandfjellet heter Sangsangfjellet, fordi sanden gir fra seg en spesiell lyd nar den rorer pa seg. Det er mulig at jeg horer denne lyden, men den blir i safall overdovet av hvinene til QingYan idet hun aker ned sanddynen til tempelet igjen. Jeg folger etter henne inn i et lite rom i tempelet, hvor hun gir meg en klut og peker pa et vaskefat. Jeg torker sanden fra ansiktet, men hun forlanger at jeg vasker meg ordentlig. For seint kommer jeg pa at jeg har hull i sokkene. Utenfor porten star en sjafor med bil og venter pa henne, og QingYan lurer pa om jeg onsker a bli kjort tilbake til sentrum. Det er klart jeg vil, og setter meg i baksetet ved siden av henne. I speilet dingler en medaljong med bilde av en ung Mao. QingYan gir meg en bok som har et bilde av henne pa innsiden av omslaget. Savidt jeg kan forsta, heter boka "Garsdagens kaffe" og er hennes femte utgivelse. "Ring meg nar du kommer til Lanzhou!", sier hun idet jeg stiger av i sentrum.

"Da munken Le Zun i ar 336 sa de gylne fjellene ved Dunhuang, ble han sa begeistret at han bestemte seg for a bygge et tempel i en grotte til are for Buddha nettopp her. Og for a vise at han mente alvor, kappet av seg den ene armen", forteller guiden min pa morsom engelsk med feil trykk pa ordene. Jeg oppfattet ikke navnet hennes - jeg var for imponert av den lilla lua og de lilla stovlettene hennes nar hun presenterte seg. Flere enn Le Zun syntes dette virket som en god ide, for det ble etterhvert ble det mange huler. Idag eksisterer forsatt 492 av dem. "Jeg foreslar at du tar en titt pa utstillingen var for vi gar inn i grottene", sier hun, og jeg gjor som tante Lilla sier. Utstillingen begynner med en historie om at munkene som holdt til her for lenge siden gjemte alle viktige dokumenter og tegninger i en liten hule som de murte igjen. Arsaken var visstnok at de fryktet en invasjon nordfra, og flyktet deretter fra grottene ved Dunhuang for aldri a komme tilbake. I 1900 oppdaget en munk sprekker i murveggen da han rengjorde en grotte etter en sandstorm, og da han tok pa sprekkene, raste murpussen ned og den hemmelige grotten apenbarte seg. Ryktene om dette spredde seg deretter verden over. Museet viser deretter oversikt over dem som plyndret grottene. Forst ute var en engelsk-ungarer som het Aurel Stein. Han var her i 1906 og dro av garde med fortifem kameler fullastet med skatter. Pa bildene star han med hatt, hvit skjorte og slips ute i orkenen og plyndrer. Da han kom tilbake til England, ble han aresdoktor og adlet. Sa fulgte en fransk tyv, og deretter en gjeng russiske gravrovere med uniformsluene pa snei. "Hi there!". Jeg snur meg og ser en turist som meg. Han er en ubarbert og gar med en lua trukket godt nedover orene og en hodelykt oppa der igjen. Jeg tar handa hans. "Paul fra Norge". "Kevin fra Canada". Han tenker det samme som meg: "Morsom utstilling - de stiller ikke ut noe, bare viser hvem som har plyndret den!". Dermed holder vi sammen resten av dagen. Tante Lilla tar oss inn i den ene grotten mer imponerende utsmykket enn den andre. Mest imponererende er det hvor friske fargene i grottene har holdt seg i over tusen ar. "Den bla fargen kommer fra kobolt, og ble fraktet langveisfra. Derfor var den den dyreste - dyrere enn gull!", sier tante Lilla. Buddha er malt gyllen, og veggen bak mest i blatt. Hun lirer av seg et innovd reportoar om Buddha, figurene rundt Buddha og tegningene pa vegger og tak. Men hun kan sine saker - og har raske svar. "Hvilken grotte er din favoritt?", spor Kevin. "De som er apne for publikum", svarer hun, og viser oss noen enorme Buddhaer - den storste trettisju meter hoy og med en halvmeter hoy storeta - som munkene hugget ut inne i fjellet. "Er det noen munker her na?", spor jeg. "Nei, de har ikke lov til a bo her. De siste dro herfra pa fortitallet". "Hvorfor dro de?". "Ingen ga dem almisser lenger". Men fortsatt tiltrekker grottene folk fra hele verden - denne dagen i slutten av november en canadier og en nordmann.

Kevin reiser ogsa alene, men med alle andre transportmidler enn sykkel. Jeg blir med ham nar han skal prove a bestille en billett med nattoget til Xian. Det er ingen enkel affere. Selv etter a ha samlet ei dame fra et reisebyra og en tilfeldig mann som snakker engelsk fra resepsjonen i et hotell inne pa togselskapets kontor, forblir Kevin billettlos. "Kom tilbake i morgen klokka elleve. Da kan du fa kjope billetten" er det beste han far til. Etterpa spiser vi middag pa en restaurant med fjorten serveringsdamer og to skitne gjester. Deretter drar vi til hotellet til Kevin og drikker vin som smaker godt allerede i forste flaska. Kevin forteller om da han var pa turistkontoret i Bejing. "Jeg spurte den eneste damen som jobbet der om hun snakket engelsk, men det kunne hun ikke! "Hva er det jeg betaler penger for visum for", spurte jeg, men hun trakk bare pa skuldrene. Og der skal de arrangere OL i 2008!". "Oppe i XinJiang traff jeg en annen canadier som lager en dokumentar om ougurofolket", sier Kevin. "Ja, jeg traff han savidt i Turpan!", skyter jeg inn. "Han er gift med ei pakistansk dame, og har holdt pa med dokumentaren i fem ar. Og han kunne fortelle at pa disse fem arene har forholdene for ougurene har blitt adskillig forvarret. Det begynte med ellevte september 2001. Etter det angrep USA Afganistan, og afganerne ble nodt til a finne nye smuglerruter ut av landet. Derfor ble gjort en avtale med Kina om at de kunne fore opium ut via Kina, mot at de drev alle ougurene ut av landet. Og da ougurene ble presset over inn i Kina ble alle arrestert, og de som var ettersokt ble henrettet pa grensen. Dette forte igjen til en serie med bomber som ble sprengt i Urumqi - senest i 2003 hvor ni personer omkom. Jeg tror ikke vi det blir fred i dette omradet med det forste".