HengShan

HengShan er et hellig fjell. Hellig for buddhister og taoister. Jeg setter fra meg sykkelen i Huaihua og reiser med kristne Judy pa fjelltur.

Regntiden begynner a svare til navnet sitt. Himmelen veksler mellom a vare gra og mork. Regnet er lunkent, og lufta er sa fuktig at klarne forblir vate hele dagen. Vi folger en vei som snor seg i harnalsvinger opp i gjennom en furuskog. Det er knapt en kilometer mellom hvert tempel oppover lia - noen av dem er under ombygging for a gi plass til flere altere og salgsboder. Et bygg av stein i en park er til minne om krigen mot japanerne. Minnene er levendegjort med store bilder av japanere med hevet sverd over hodelose kinesere. Ingen skal glemmes. Ingen skal tilgis.

"Hvor mye betaler dere for rommet?", spor en student etter at jeg har spurt han om hvilken spiller han barer drakta til. "Femti", svarer Judy. "Jeg SA at vi betaler alt for mye!", kjefter kjaresten hans og fiker til ham. Men det skal mye til at studentene Si og Xiao oppnar samme pris som Judy; hun legger det attende budet til side for sin are i a betale minst mulig. "Jeg er guide, og kommer kanskje tilbake med flere turister om dere gir meg en god pris", sa hun pa da vi ankom pensjonatet. "Hvorfor ma vi betale atti, nar utlendingen slipper med femti?!", sier Xiao bittert til hun som driver pensjonatet. "Kom her!", sier hun til Judy, og gir henne en skyllebotte utafor dora. Pris er en privatsak - et rom koster sa mye som man tror gjesten er villig til a betale. En middelaldrende taiwaneser i folge med ei tungt sminket kineser kan troste med at han betaler hundre og tjue. Et tillegg for seperatisme.

Neste dag slar vi folge med Si og Xiao. Kinesiske studenter barer ikke lenger med Maos Lille Rode. Si gar med et digitalt kamera mens Xiao har et videokamera i handa. I den andre handa barer de hver sin pose med rokelse og kinaputter. "Det er en gave til PuSa", forklarer Xiao. Buddhas kinesiske navn. De barer tungt, bade Si og Xiao. "Jo mer man gir, jo mer gir PuSa tilbake". En kjent teori; jo mer en investerer, jo storre blir utbyttet. "Hva gir han i retur?", spor jeg. "Gode eksamensresultater!". Eksamen er to dager unna. "Burde dere ikke heller lese enn a ga pa tur i fjellet?". "Eksamen er den sjette i sjette null seks", forklarer Si. En dato med sa mye lykketall at det ikke er nodvendig a lese. Men for sikkerhets skyld tar de en tur til tempelet pa toppen av HengShan.

Taken ligger tett pa toppen, men Si og Xiao har ikke klatret opp for a nyte utsikten. Inne i tempelet pa den overste fjellknausen kneler de foran en forgyldt statue av CaiShenYe. Rikdommens Gud. Pa den ene siden av Rikdommens Gud star en kollektbosse. Selv om det er forbudt a nyte annen royk enn rokelse i tempelet, sier ingen av munkene noe nar en mann med sneipen i munnviken dytter noen sedler inn sprekken pa bossa - guder og munker ser med milde oyne pa de raust troende. Pa den andre siden av Rikdommens gud star en munk bak en skranke. Han selger og velsigner smykker til de troende som star i ko pa den andre siden av disken. Ei dame plukker ut noen armband og gir dem sammen med en femtilapp til munken. Han putter seddelen i kassa og veiver noen rokelsespinner rundt armbandene, for han overrekker to av dem til damen. "Men jeg kjopte tre!", klager damen. "Du betalte bare femti!", avviser munken uten a se pa damen. "Neste!".

Noen av de knelende rister pa en kopp full av pinner. Nar de rister kraftig og lenge nok, detter en av pinnene ut av koppen og ned pa tempelgulvet. "Hva star det pa pinnene?", spor jeg Xiao. Han er nettopp ferdig med knelingen, og forklarer gjerne om buddhismens ritualer. Det er forste gang jeg horer Xiao snakke engelsk. "Det er det bare munkene som kan tyde". En mann tar med seg pinnen som ramlet ut bort til en munk. "Han ber na munken om rad". Mannen overrekker en seddel og pinnen, og peker pa et av tegnene pa et ark som ligger pa disken mellom ham og munken. "Pa arket er det skrevet forskjellige emner som en onsker rad om. Radet kan for eksempel om okonomi eller kjarlighet". Munken ser studerer mannen, arket og pinnen, for han slar opp i en lefsete bok. Fra denne leser han et avsnitt. Mannen blir staende omtenksom og se opp i taket for han takker for radet og gar ut av tempelet.

Si og Xiao stiller seg i ko foran en liten sotete mursteinsbygning like nedenfor tempelet. Bygningen har noen luker som gjor at det ser ut som et krematorium. Pa innsiden brenner det lystig. Na og da smeller det kraftig i kinaputter. Kanskje er det derfor at noen av mursteinene truer med a forlate hele bygget? Nar vare venner er forst i koen, slenger de inn sine offergaver gjennom luken. Inn med alt sammen - rokelse, kinaputter, innpakningspapir og plastikkposene de bar det opp med. Rokelsen lukter kanskje ikke like godt i denne blandingen, men Buddha barer nok over med det. Og kanskje han gir Si og Xiao gode eksamenpapirer - det kan komme godt med i koen av andre kinesiske avgangstudenter som soker arbeid.