Kiev

Ettermiddagstrafikken i Kiev er hoyst kreativ. Som syklist er jeg sapass kamelon at jeg kan vare fotgjenger nar jeg trenger det, men her ma jeg ogsa dele fortauet med bilister som gjerne vil hjem til middag litt for de andre. Nar en er i Kiev gjor man som kievbuene, og jeg begynner a bli varm i sykkeltroya. Et sykkelbud anerkjenner syklinga mi med tommelen opp. Men nar jeg tar et monument i bruk som sykkelsti synes ei dame at jeg har syklet for langt. Hun er reiseleder for en gruppe sveitsere, og ber meg pelle meg ned derfra. Men nar jeg narmer meg henne blir stemmen hennes ivrigere. "Ta av deg hjelmen, er du snill! La meg fa se ansiktet ditt!". Jeg er ikke tung a be; foler meg ganske dum med sykkelhjelm. "Er du fra Skandinavia?!", spor Henrietta. Jeg bekrefter, og hun er fra seg av begeistring. "Du ser akkurat ut som vikingene som kom hit vestfra! Brodrene Kiv, som grunnla Kiev! En som het Ole slo ihjel to andre og ble hovding i byen", og jeg kommer pa at jeg enda ikke har fatt klipt haret eller barbert meg pa turen. Men nar hun sier det, sa synes jeg at menneskene jeg har truffet sa langt ser akkurat ut som folk hjemme - ihvertfall om jeg ser bort fra umoderne klar og rodfarget har. "Dra til Sankt Sofies katedral, og du vil se ditt selvportrett i freskene der!", sier Henrietta. Jeg er ingen freskefantast, men drar dit senere og ma medgi at det er en viss likhet med de innhule og rodskjeggetet ansiktene som stirrer tomt ut i luften fra katedralens vegger. Vikingene ble kalt Rus av slaverne, men idag er det vi som kaller folk her borte for russere. Henrietta vil ha bilde av meg - forovrig tredje gang denne uka at fremmede spor om dette - og alle sveiterne ma ogsa bli tatt bilde av sammen med meg. Jeg sier beklager til sveitserne, og de svarer at det er i orden.

Kiev er en moderne by, som tiltrekker seg mange turister fra hele verden. Sa for a slippe unna dem og fordi at ogsa i denne hovedstaden tar prisene femgangern, velger jeg et hotell i utkanten av byen. Den forste som moter meg der, er ei kjerring med bleket har og smale bla oyenbryn. "Se til a flytte sykkelen din vekk fra trappa, den kan dryppe olje fra den!", sier hun og jeg vet at jeg har kommet til riktig hotell. Og ganske riktig, her er ingen turister, men et heidundrande leven pa resturanten i bakgarden. Jentene ved bordet ved siden av klarer og knuse omtrent alt pa bordet; et glass og ei jente havner over meg.

Kiev er en moderne by, med undergrunnsbane, utsvevende natteliv og uteliggere. Og de har kommet langt i opprydningen etter Sovjet; det er bare en Leninstaue igjen, og den enorme statuen Moder Russland er blitt vingeklippet sa katedralens spir igjen er byens hoyeste punkt. Denne ligger i en stor innhegning av kloster og katakomber, og ble gjenoppbygget for kun fa ar siden. Hit kommer all verdens raringer - eller som guiden sier: folk blir rare av a komme hit. Ei dame stiller seg foran et ikon, drar opp et langt manus som hun leser fra. Ei annen dame star og vagger mens hun tungetaler. En patriark korser seg tre ganger foran inngangen, drar gir en seddel til en tigger uten bein og drar en ringende mobiltelefon ut av kappen. Inne i denne ortodokse katedralen star folk i ko for a kysse glassplatene som ligger over to ikoner. De gjor det lidenskapelig, som om det er deres aller kjareste, for nestemann torker bort lebestiftmerkene og gjor det samme. Dette er ikke noe museum, dette er et nytt bygg for gudedyrkelse; jeg foler at jeg ikke har noe her a gjore og gar ut.

I steden havner jeg pa dimmefesten for arets offiserer i Kiev. Korkene gar i varet, champanjen gar ned og glassene gar i asfalten. Et band spiller marsjer. Ogsa marsjene pa dimmefesten er melankolske, som all annen musikk her borte. Pa vei ut av forlegningen gir jeg noen smapenger til en soldat som ber om et bidrag i en stor stovel. En fattig har er en farlig har.

Pa frigjoringsplassen i sentrum er det konsert. Rock'n roll. Det var nettopp her den Orange Revolusjonen fant sted sist vinter. Presidentkandidaten Victor Janokovitsj - som ifolge hans motstandere er sosialist og ifolge hans tilhengere er demokrat - vant valgets forste runde, men noen av hans tilhengere forsto at motkandidaten Victor Josjenko - som ifolge hans motstandere er populist og ifolge hans tilhengere demokrat - hadde stor oppslutning, og siden Sidir na er i utlandet, valgte de metode to: "Vi forgifter ham!". Giften gjorde bare Josjenko toffere i trynet og okte oppslutningen om det orange partiet. Metode tre: "Vi foretar valgfusk!". Dermed vant Janokovitsj den avgjorende valgrunden. Men de gamle metodene virker ikke lengre, valgobservatorene fra EU godkjente ikke valget, og folk strommet fra hele landet til nettopp denne plassen for a kreve omvalg. De far det som de vil Ukraina. De vil ha bors og katedral, og far det. Og de ville ha Josjenko, og fikk det. Na vil de ha rock, og det rockes sa det rister. Selv en politifot tramper takten. Det er en god stemning i Kiev na.

"Hva vil du?" spor dorvakta pa en bar i en rundkjoring like ved hotellet. "Ol" svarer jeg. "Og?". "Vodka". "Ingen striptease?". "Nei", svarer jeg. "Da er det dora til hoyre". Der inne er det ingen. "Ha, du vil pa striptease allikevel!". Jeg gar pa striptease. I lopet av kvelden svinger ei jente seg rundt en svingstang i fem minutter for hun setter seg pa fanget mitt. Ikke sa veldig sexy; jentene som etterpa henger rundt stanga og prover a etterlikne den proffe striperen er bedre. En rundkjoring kan brukes til sa mangt.

I Kiev er man ferdig med krigen, og pa dets museum er det bare turister. Jeg horer en svenske si "Jakla mykket skrot dom har samlat ihop!" og peker mot museet for en nyere krig: fra 1979 til 1989. Mange ukrainere mistet sin ungdom, fot eller livet i de Afganske fjellene. Og sarene er nok dype; dette var ingen krig for a redde fedrelandet, men et imperies sult etter ekspansjon. Monumentene etter denne krigen finnes nesten i hver landsby. "Det er fra Bofors", sier jeg litt snurt over a mote en svenske etter a ha syklet sa langt. Men han setter meg skikkelig pa plass, og forteller at det ukrinske flagget har de svenske fargene som takk for hjelpa da Karl den 12. hjalp dem ut av en lei knipe. Her moter jeg ogsa Morten, en taxisjafor fra Askim som ogsa har tjent penger pa aksjespekulasjon, og hans Svjeta. De motte hverandre pa internett for seks uker siden, og Morten har vart her i en uke. "Blikkene vare mottes pa flyplassen, og pa utsiden tok hun handa mi, og om en maned skal vi gifte oss. Papirarbeidet tar nemnlig en maned. Er hun ikke flott?!" Han er pa min alder, mens Svjeta er 12 ar yngre. Allikevel er det hun som tar kontrollen pa stotrende engelsk. Morten har blitt sendt til frisoren og til klesbutikken. De kommende svigerforeldrene slipper han a mote for bryllupet, det er ikke vanlig her. Jeg slar folge med dem ned i katakombene. Om jeg blaser meg opp, fyller jeg nesten hele tunnelen - det er ganske morsomt. Den darlige lufta og alle de balsamerte likene er ikke morsomme, og jeg er glad nar det er over. Morten kommet borti veggene. "You are a baby" sier hun og plukker bort usynlig stov fra klarne hans. Jeg kommer pa at jeg enda ikke har vasket buksa mi. "Du kan si det sann, Paul", sier Morten med ostfoldsk L, "at du trenger ikke sykle lenger enn hit - det er her de pene jentene er". "Det er bare a sla til her, synes du ikke det?". "Det er jo store kulturelle forskjeller ...", begynner jeg og later som om jeg vet hva jeg snakker om. "Jammen se pa 'a da! Er 'a ikke fin?!". Jeg er ikke sa gaarn som Morten, og sykler sorover.