Kumning

"Er dette virkelig Kunming?", spor Judy. Pa vei inn til byen passerte forst en golfbane med sa mange sortkledde vakter i porten at de kunne stoppe en eventuell invasjon. Sa syklet vi forbi noen aser hvor hundrevis av villaer var under oppforing - det forste villastroket jeg har sett i Kina. Etter at vi passerte en jernbanebru, gratulerte jeg Judy med a ha nadd malet hun har syklet mot i to maneder. Men sa fulgte tre kilometrene i gjennom ruiner. Og knapt ruiner - bygningene pa begge sider av veien er helt jevnet med jorden, og selve veien er en rekke med solepytter i gjorme. "Joda", kan en mann bekrefte, "dette er Kumning". Her forer man ikke opp bygninger eller kvartaler - kineserne bygger hele bydeler nar de forst er igang. Et arbeidslag er i ferd med a rive noen bygninger som forstsatt star. Noen menn svinger slegger mot restene av de gamle murbygningene. En kar sitter foran en stabel med murstein; han hakker los murpussen av de gamle steinene med en stopeskje, for han stabler dem i nye stabler - klare til a bli brukt i nye bygninger.

"Det er et museum her som vi kan besoke", sier Judy. Jeg vet ikke helt om hun deler min interesse for historiske museer, eller om hun bare onsker a ha samme interesse som meg. "Vil du ha en guide?", spor ei jente pa bra engelsk ved billettluka pa Kunmings historiske museum. "Nei takk, jeg liker best a ga rundt pa egen hand". "Men la meg i det minste fa fortelle litt om denne unike pilaren vi har her pa museet. Jeg skal ikke ha noe for det", sier hun. Etter a ha fortalt meg noyaktig det samme som star pa plakaten foran pilaren, fortsetter hun a fortelle om andre gjenstander pa museet. "De stammer fra kongedommet Naxi. Kongedommet forsvant plutselig ut fra historien for snaue to tusen ar siden. Ingen vet hvorfor", forteller hun. Omvisningen fortsetter sa gjennom et rom som stiller ut dinosaurer, for den avsluttes med en utstilling av vaser. "Hadde dere ikke vaser for Mingdynastiet?", prover jeg, men ingen synes det er spesielt morsomt. "Joda, her er vaser fra bade Qing og Yuan", sier jenta og forer oss til montere med flere vaser. "Hvordan ser dere forskjell?". "Du kan se det pa vasenes monster og form". "Og nar er disse vasene fra?", spor jeg og holder handa over skiltene som roper svarene. Hun svarer stort sett riktig. Det kan virke som om Mingvasene er mer kunstnerisk utformet enn de fra andre perioder. "Og det flotte med hele denne utstillingen er at du faktisk kan kjope vasene!", sier jenta, og jeg forstar plutselig hvorfor hele denne omvisningen var gratis. Ei eldre dame kommer til. Med det gra haret og de store brillene ser det ut som om hun er en del av den historiske utstillingen. "Liker du vasene?", spor hun. "Ja, de er flotte", innrommer jeg og stopper foran en. "Hvor mye koster den?". "Hva tror du?", spor den gamle. "Aner ikke. Ti tusen? Hundre tusen?". "To tusen seks hundre!", svarer hun begeistret. "Men er den ekte?". Hun lofter den opp, myser pa den gjennom nedre delen av brillene og banker neglen mot overflaten, som om det skulle vare forste gangen hun ser vasen. "Joda, denne er av svart god kvalitet. Du far naturligvis med et sertifikat som bevis pa at den er ekte". "Ellers takk. Jeg ville blitt engstelig om jeg skulle ha en mingvase staende og vippe pa hylla i stua hjemme". Noen ting egner seg best pa museum.

En kveld ser jeg folk tegne sirkler med kritt pa fortauene. I sirklene legger de sekker som de setter fyr pa. "Hva er i sekkene?", spor jeg Judy. "Penger". "Hva skal det vare godt for a svi vekk pengene pa denne maten?". "Pengene er til deres dode forfedre". Jeg ser narmere pa en halvbrent seddel. Den er ikke utstedt av Folkets Bank, men av Helvetes Bank. "Hva dode forfedre med penger fra Helvetes Bank?". "De dode gar til helvete. For a gjore tilvarelsen der nede litt enklere, sender man penger?". "Men hvorfor akkurat i kveld". "I morgen er det Spokelsesdagen. Ingen onsker at forfedre skal dukke opp igjen som gjenferd pa Spokelsesdagen. Med pengene er det storre sjans for at ikke gjor det". "Men hvorfor gjor man ikke det i morgen isteden". En mann som svir av en sekk med penger har svaret. "Det tar en dag a overfore pengene" - to dager raskere enn de mer jordiske bankene klarer.