Liuzhuo

Luizhuo ligger i Guangxi, og byens jernbanestasjon ligger ved en hoy, slank og gronn fjelltopp. Pa ekspedisjonen for reisegods henter jeg sykkelen. Bortsett fra et boyd speil, har den klart togturen bra. En neve yuan under bordet var en god reiseforsikring.

Utvalget er stort i en av byens sykkelbutikker. Foruten flere dekkvarianter med den sjeldne diameteren 622, forer butikken sykkelbager, girkranser og langdistansesykler som er bedre enn den jeg trakker pa. Jeg synes at jeg gjor en god handel, men innehaveren smiler bredt og inviterer til en innforing i hans lidenskap: te. "Venner tar alltid med seg en pose te nar de har vart ute og reist", oversetter Judy mens mannen peker pa en stabel med forskjellige tesorter. "Dette er en te som egner seg til middagsretter av kjott", forteller han og skjenker i tre sma kopper med en mork te. Koppene setter han pa en steinhelle med utskjarte drager. Mellom dragene slar han i varmt vann. "Sa holder koppene seg varme". Deretter skjenker han opp tre glass med lys te. "Denne teen egner seg som leskedrikk", forklarer han. "Du dummer deg bra ut om du serverer denne i et kinesisk middagselskap!".

"Hvor er kommunistene?!", skal japanerne ha spurt Feng Yu da de inntok byen under krigen. Feng Yu holdt kjeft, enda han visste hvor kommunistene gjemte seg. Det kostet ham hodet, men til gjengjeld fikk han en park i Luizhou oppkalt etter seg. I Feng Yu parken treffer vi en mann som kaller seg Duffy. Han har vart pa et mote i byen, men rakk ikke flyet tilbake til Shanghai. Derfor valgte ogsa han a tilbringe ettermiddagen i parken. Duffy er bilkonstruktor for et amerikansk firma. "Jeg konstruerer for det meste airbager", forklarer Duffy pa bra engelsk. "Lager amerikanerne anderledes biler for kinesere?", spor jeg. "De kinesiske kravene til sikkerhet er av og til anderledes enn de amerikanske. Derfor ma enkelte modeller bygges om for de selges". Regnet som har skyllt over byen de siste dagene har satt deler av parken under vann. Jeg tar av meg pa beina og vasser igjennom parken, mens Duffy loper pa kryss og tverrs for a finne en torr sti. Det finner han ikke, og tar omsider av seg skoene han ogsa. Men sa snart vi er pa torr grunn igjen, sa torker han fottene med papirlommetorkler for han tar pa seg skoene igjen. "Er du gift?", spor jeg. "Nei, jeg venter fortsatt pa at Gud skal sende meg en vakker kone", svarer han til Judys store glede - endelig har hun truffet en trosfelle. De blir enige om a ga en tur i kirken. Pa veien dit passerer vi en bod som selger videofilmer. En av filmene har et diffust bilde av noen som ramponerer kontrolltarnet pa en flyplass; den handler om Kulturrevolusjonen. "Hvordan ser unge kinesere pa Kulturrevolusjonen idag?", spor jeg. "Det var en personlig maktkamp om kontrollen over Kina", forteller Duffy. "Mao styrte Kina som om det var hans eget. Enkelte var misfornoyd med dette eierskapet og utfordret Mao om makten. Mao svarte med a oppfordre unge til a dyrke revolusjonens idealer, og folk sluttet a jobbe for a gjore revolusjon. Kina mistet mye verdifull tid pa Kulturrevolusjonen, og havnet i bakleksa i forhold til andre land i utviklingen". En annen film handler om Jiang Qing, Maos fjerde kone. Skjont, alle kinsere jeg snakker med hevder at hun var den tredje, men det var vanskelig a holde telling. Like etter Maos dod i 1976, ble den sakalte Firerbanden tiltalt for a sta bak Kulturrevolusjonen. Jiang Qing var en av de fire som ble domt til doden, men dommen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. Hun hang seg i 1991.

"Det er som en drom a sykle pa landsbygda!", utbryter Judy nar vi kommer ut av byen. Hun har sa absolutt rett.