Nanyang

Jeg har to venninner i Nanyang. Begge snakker brukbart engelsk, og begge er like gamle. Duan er rik, mens JingYan er fattig.

Begge treffer jeg pa Himmelske Vann Hotel. Et pussig sted hvor jeg blir fratatt skoene i resepsjonen, og resten av klarne pa rommet. I steden blir jeg ikledd en rod pysjamas som er sa liten at alle tre jentene som er ansatt for a sta i brune ballkjoler ved inngangen og si "Velkommen!" ma holde seg i den forgyldte svingdora for ikke a knekke sammen i latter. I en stor garderobe ber to menn i mork dress meg om a kle meg naken. De folger meg sa bort til dusjen, deretter til et oppvarmet basseng, sa til badstuen og etterpa opp pa en balkong hvor en mann i trang bla badebukse kommanderer meg opp pa en benk hvor han skrubber meg. Han er grundig - altfor grundig. Deretter folger de to morke dressene meg bort til et teppe. De andre gjestene pa Badeland glor nysjerrig pa meg - jeg velger a tro det er fordi jeg er den eneste med eskorte. Opp pa teppet kommer en ung mann i hvit skjorte og rod tverrsover. Han bukker for han torker meg med et handkle; ogsa han pinlig grundig. Senere pa kvelden er det et show med noen lettkledde jenter oppe i hotellets syvende etasje. Her setter Duan seg ved siden av meg. Selv i morket ser jeg at hun er vakker. Utseende er klassisk kinesisk; stamtavlen hennes har neppe blitt besudlet av noen fremmede syklister de siste tusen arene. Pannen, neseroten, kinnene og haken hennes beskriver en helt rett linje i profil. Neseroten er sa lav at hun bare er noen millimetere fra a kunne se seg selv i de store oynene. I haret kan jeg skimte rodt, lilla, hvitt og sort farge. Hun skriver i gloseboka mi. "Her er telefonnumeret mitt. Ringer du meg i morgen?". "Jeg reiser i morgen. Hvis det ikke regner", skriver jeg. "Da haper jeg at det regner i morgen", skriver hun. Etter showet kommer en av hotellets mange tjenere inn pa rommet mitt. Han sier noe pa kinesisk, men det eneste jeg forstar er "jente". "Nei takk!". Men han tar telefonen og ringer allikevel, og et minutt senere kommer JingYan inn pa rommet. Hun ser beskjedent ned pa det flekkete teppet med smale triste oyne. Over oynene har hun en bekymret rynke, som om hun har blitt rammet av en stor tragedie og bare venter pa den neste. Den nederste halvdelen av haret hennes er brunfarget. Hun setter seg pa senga mi, begynner a bla i en ordbok og skriver ned hvordan ordene skal uttales. Hennes tilnarming er langt mer forsiktig; en litt klonete beroring og et blikk. Det kan godt vare at jeg bare innbilder meg at det er ment som tilnarming. Hun fortsetter med a lare meg kinesisk helt til jeg er sa trott at det ikke er mulig i presse inn ett eneste ord til.

Motvinden tar seg opp nar jeg sykler ut av Nanyang. Sa begynner det a regne, og regnet gar over til sno. Innen jeg nar bygrensen ma jeg gjore vendereis. Jeg flytter tilbake pa hotellet, og ringer Duan.

Duan moter opp et dogn for seint. Hun gar ikke kledd i boblejakke som de fleste andre kvinnene, men en gul kape med pels, og knehoye lilla stovletter med diamantimitasjoner. Selv ikke SS-offiserene jeg sa bilder av pa museene i sommer gikk i slike - de hadde antakelig blitt for skummelt. Hadde det ikke ustanselig rent en blanding av snorr og kondens fra nesa mi, tror jeg at jeg hadde kjent lukten av penger fra henne. Det gjor ihverfall alle andre, for nar vi gar nedover gaten, viker folk til side. Blikkene blir smale; en blanding av hat og frykt. Som om vi skulle tilhore en beryktet motorsykkelbande, men vi er skumlere enn sa. Vi tilhorer gruppen "Arbeidsgiverne", som med loven i ryggen kan sende en hel familie ut i ytterste fortvilelse med en enkel oppsigelse. Borte er alle abligoyemakerne og folk som roper "Hei!" eller "Utlending!" etter meg; kun en og annen mann som tror han kan tjene noe pa det bukker og skraper. Duan er nemlig ingen vanlig jente; hun kommer fra de overste sosiale lag. "Jeg eier halvparten av en cellulosefabrikk utenfor byen", sier hun, og viser meg en stor mobiltelefon. "Den koster fire tusen!". Joy - engelsklareren jeg traff i Urumqi - forklarte meg litt om det kinesiske kastesystemet. Jeg forsto det ikke da, men hun sa at en kvinne kan ikke gifte seg med noen i en lavere kaste enn sin egen. Sa nar en tilhorer samfunnets okonomiske elite, da er det ikke mange menn igjen som en jente kan treffe, men en slaskete skitten syklist later til a vare akseptabelt. I en park gar vi inn i et tempel. Duan kneler foran en statue. "Hvem er det? Konfusius?", spor jeg. "Nesten", svarer hun pa sitt mystisk vis. Mens vi rusler mellom klassiske kinesiske bygninger, begynner jeg a lure pa om det er noe poeng i a sykle videre. Hvor skal jeg herfra? Og er det noe der som er bedre enn her? Da Marco Polo kom til Kina pa 1200-tallet, tok det sytten ar for han var hjemme igjen. Jeg kan godt forsta ham. Duan sier ikke stort, og smiler enda sjeldnere. Hun later ikke til a ha noen storre interesse av hvor jeg kommer fra; tror ikke hun engang vet hva jeg heter. Nar jeg spor henne om noe, svarer hun stort sett "Nei!" sa den lille oppstoppernesa hennes peker enda mer oppover. Mens smiger er a fa pa hvert et gatehjorne, sa er oppriktig arroganse langt vanskeligere a finne. Jeg liker henne.

JingYan studerer engelsk i en by lenger nord i Henanprovinsen, og jobber pa hotellet na i ferien. Jeg gar ut og spiser middag med henne nar hun er ferdig pa jobben. Jeg gar ut svingdora, mens hun forsvinner ut en sidedor. "De ansatte far ikke bruke hoveddora", forklarer hun. "Hvorfor ikke?". "Vi ma ga ut tjenesteinngangen. Der sitter det en vakt som sjekker veska mi for a kontrollere at jeg ikke har stjalet noe". "Det er hardt arbeid", forteller hun videre. De jobber tjuefire timers skift, men far ikke lov til a sove. Lonna er bare fire hundre i maneden, minus eventuelle boter fra ledelsen. Om en for eksempel blir tatt i a sovne, er det ti yuan i trekk. "Vi ma holde oss vakne hele natta, i tilfelle noen av gjestene skulle onske noe. "Men gjestene sover, jo!". Hun fortsetter. "Igar fikk jeg kjeft av sjefen. Jeg hadde ikke sagt "God natt, Herre!" da en gjest passerte pa kvelden. Men gjesten var sa usympatisk; jeg hadde ikke lyst til a si det".

Kineserne feirer na overgangen fra hanens til hundens ar i slutten av januar. Nyttarsaften er en familiehoytid, og omtrent alle far fri fra jobben til a reise hjem til familiene. Dette er ogsa alle dorvakter hoytid; deres oppgave er a svi av sa mye kinaputter foran inngangene som mulig, slik at folk forstar at det er nettopp her det er liv. Kinaputter kjopes ikke enkeltvis eller dusinvis, her kjoper man noen lopemeter. Opprinnelig var denne tradisjonen for a pakalle gudenes oppmerksomhet og gavmildhet ved arsskiftet, men det er ikke mye gudfryktighet a spore i oynene til dorvaktene hver gang de fyrer av en salutt. Duan gir sine ansatte fri i to uker, og drar selv hjem til sine foreldre pa landbygda. JingYan derimot, far ikke fri fra ledelsen og ma jobbe i hoytiden - hotellet har jo gjester, som meg. Nar hun har fri, vander vi sammen gjennom Nanyang pa jakt etter en restaurant som ikke er stengt. Andre folk som haster gatelangs, kaster et blikk pa meg. Det ser ut som de tenker "Se der! Ute og gar i gatene i vanlige klar, som om det skulle vart en helt vanlig dag! Typisk utlending".

"Sostern min ringte meg. Hun skal fode om noen fa dager, og ville at jeg skulle komme pa besok. Men jeg ma jobbe", sier JingYan. "Hvordan er det pa landsbygda der du kommer fra?", spor jeg, og hun forteller om hvordan det var a vokse opp pa landet. Bestefaren hennes ble skutt i beinet av japanerne under krigen, og har haltet siden. Han fortale henne at for hun ble fodt, diskuterte diskuterte foreldrene hva de skulle gjore med henne. De ble enige om at hvis det ble en gutt, skulle de beholde barnet. Hvis ikke skulle de gi det bort. Men da JingYan ble fodt, liknet hun sann pa moren sin at de valgte a beholde henne allikevel. "Hvis jeg hadde sett ut som jeg gjor idag, hadde de nok neppe beholdt meg". Hun ble satt til a gjete buskapen da hun var fire ar. "Jeg kunne ikke engang se over det hoye gresset". Det hendte at hun matte sove ute. Da hun var atte ar, kom onkel og tante pa besok. De hadde ikke fatt noen barn, og lurte pa om de kunne fa JingYan. Det fikk de. Men JingYan trivdes ikke hos onkel og tante, og hun nektet a snakke med dem. Sa etter et ar ble hun sendt hjem igjen. "De ville jo ikke ha en datter som ikke sa noe". JingYan var flink pa skolen, selv om hun ikke fikk tid til a studere sa mye. "Jeg var alltid best i klassen". Sa nar tiden var inne, ble det henne som fikk lov til a studere, isteden for hennes eldre soster. Broren hennes matte jobbe pa garden til faren. "Jeg tror du hadde like a mote sosteren min", avslutter hun. Jo, jeg skulle gjerne det.

"Kom, sa drar vi!", sier hun en dag. "Men ma ikke du jobbe?". "Jeg sa opp". Hun fryser. Jakka hennes er tynn, og har bare en knapp igjen. Den ene skoen hennes har revnet. Jeg gir henne litt penger, og hun bruker dem pa klar. "Jeg vil gjerne se bra ut nar jeg skal besoke sosteren min til nyttar". Hun handler ikke klar pa de samme stedene som Duan dro meg med, JingYan gar pa et lagerutsalg og kjoper en boblejakke og noen hoyhalte stovletter. "Jeg er sa kort at ingen menn liker meg", forklarer hun. Hun er nok mer sjarmerende og smart enn vakker, og jeg liker henne. Hun ser pa klarne mine; de plager henne. "Alle har nye klar til nyttar. Om du ikke har nye klar, vil folk tro at du ikke er lykkelig", pastar hun. "Min lykke har ingenting med klar a gjore", forklarer jeg, men skjonner at det er ikke for min del at jeg trenger nye klar. Duan gir blanke i hvordan jeg er kledd, annet enn a konstatere at jeg er skitten. Hun vet at folk vet at jeg er blandt byens rikeste uansett. Men for JingYan er det viktig at hun ser vellykket ut nar hun skal besoke sosteren som matte forsake sine studier for a gi JingYan muligheten. Derfor lar jeg henne finne en ny jakke til meg. Valget star til slutt mellom en jakke med pelskrage og en hvor det star "Ferrari" pa ryggen. Det blir pelskrage. Sa drar til ut pa landet.

Pa ettermiddagen kommer vi til en by hvor hun bodde for tre ar siden. Der besoker vi en venn av henne. Han er sonn av en skraphandler og bor i et skur bak et berg av tomflasker, brusbokser og demonterte radiatorer. Der er det ikke innlagt vann, og doen er i bakgarden bak en blokk pa andre siden av gata. Moren disker opp med mange fat med mat, og skraphandlern serverer sprit - eller hvitvin, som de kaller det. "Skal!", sier han med en stemme som barer preg av tredve ars kjederoyking. Moren spiser ikke sammen med oss, men kommer inn pa slutten av maltidet. De er hyggelige folk, men jeg lurer litt pa hva de egentlig synes. Kanskje var JingYan skraphandlersonnens store kjarlighet, men hva kan han stille opp mot en mann som kjoper nye klar til henne?

Neste dag reiser vi videre. Buss, bat, buss og til slutt en trehjuls motorsykkel. Alle skal ut pa landsbygda hvor de kommer fra na ved nyttar, men det finnes ikke noe transportsystem i verden som kan handtere en milliard kinesere som skal pa tur samtidig. Alt er overfylt og kaotisk. Med oss har vi gaver til sosteren: babyklar, en sekk ris og en pose bananer. Sosteren bor sammen med mannen pa svigerfars gard. Garden bestar av tre hus rundt et tun. I det ene bor to kuer, noen honer og en hund som ikke liker meg. I det andre er kjokkenet, hvor svigermor tilbringer det meste av dagen med a lage mat. Hovedhuset har et oppholdsrom med et soverom pa hver side; ett for svigerforeldrene og ett for sosteren og hennes mann. Siden sosteren er hoygravid, gir svigerforeldrene gir meg deres soverom, og sover selv i ett av de andre husene. Bortsett fra en parabolantenne som svogeren har montert i et tre, er det noe middelaldersk over stedet. All mark er dekket av et gjormehav. Alle rommene er tapetsert med bilder av Mao. Pussig at en statsleder som dode for tredve ar siden, og etterlot landet halvveis i middelalderen, fortsatt dyrkes slik. Men Mao var bondenes venn, og de har ikke glemt ham. Bondene eier ikke marken, det er det myndighetene som gjor, men de har en viss bruksrett til akrene. Jeg blir bedt om a sette meg pa en stol i det morke oppholdsrommet; som kun er opplyst av dagslyset som slipper igjennom dorapningen. Gjennom dora strommer det mennesker fra hele landsbyen som har hort om min ankomst. "Mange av dem har ikke sett en utlending for", forklarer JingYan. De kommer inn i rommet, og blir staende og glo uten a si noe til meg. De hvisker litt seg i mellom. Jeg foler meg litt som en Buddha der jeg sitter pa den lille stolen til alles beundring. Det diskes opp med ti fat med mat foran meg, og faren sjenker opp et glass sprit. Det er kaldt. Ikke bikkjekaldt, men nar jeg sitter stille i et hus helt uten oppvarming, sa fryser jeg. Noen kommer inn med et stalfat med noen glodende kullbiter pa, uten at det varmer mer enn hendene. Pa kvelden drar svigerfar frem en kortstokk, og vi spiller et kinesisk spill til seint pa kvelden. "Jeg er lei meg for at de tapte penger pa kortspillet", sier JingYan etterpa. "Det er det ingen grunn til! Alle steder hvor jeg overnatter hos folk, har jeg tilbudt penger for kost og losji, men vertskapet har nesten alltid vart for hoflige til a motta. Derfor har jeg aldri vart sa glad for a tape penger i kortspill!". En mann i min alder skal jo bruke tiden til a karra til seg mer rikdom og ikke kvitte seg med den, men noen ganger foles det riktig. Dessuten foler jeg at gjestfriheten blir mer oppriktig; de onsker virkelig at jeg skal bli lenger. Sa jeg blir boende hos bondefamilien i noen dager.

JingYan grater nar vi reiser fra sosteren. Vi sier ingenting mens vi vandrer avgarde. Hun i gjormete hoyhalte sko og jeg i pelskragejakka. Alt vi har er to poser med appelsiner som vi fikk med oss. Vi gar pa gjormete kjerreveier over vinterdisige askammer. Trarne er gronne og pa akrene spirer det sa vidt litt gress, men det er kaldt. Jeg vet ikke hvor vi skal, og bryr meg heller ikke om a sporre. Vi driver egentlig bare avsted, JingYan og jeg, uten noe mal og mening. Neste dag far vi haik med en motorsykkel. Den tar oss til en landsby. Her vokste JingYan opp. "En gang var jeg lykkelig her...", sier hun. Men for et ar siden ble moren hennes syk. De hadde ikke rad til a se en doktor eller kjope medisiner. "Jeg satt ved sengen hennes noen dager. Hun led. Sa dode hun". Vi gar opp til huset hvor hun bodde. Et ganske stort murhus i en innhegning. Pa porten er det klistret opp noen bannere, men de er ikke rode slik som alle har pa dorene na under nyttarsfeiringen. De er gule. Sorgens farge. "Hva star det?". "Vi savner moren var", forklarer hun. Etter at moren dode, flyttet faren og sonnen til en annen provins. "Minnene ville bli for sterke om de ble boende". Jeg har aldri hort om slik en dyp sorg. Siden har huset blitt staende ubebodd, og taket har ramlet sammen. Hun vil besoke graven, og vi klatrer opp en sti bak huset. Bak et kjerr er to graver. I den ene ligger besteforeldrene begravet. En stor steintavle med mange innskripsjoner er deres minne. Moren til JingYan ligger begravet under haug med stein ved siden av. Hun fikk ingen steintavle. Selvfolgelig gjorde hun ikke det; hvis de ikke hadde rad til doktor kunne de jo ikke kjope steintavle. JingYan drar frem en bunke gult papir. Papiret skal forestille penger. "Sa far hun hvertfall penger der hun er na...". Hun ber meg ta en hundrelapp og sla den pa toppen av papirbunken, slik at hundrelappens kraft overfores til papirene. Jeg har aldri likt forgudelse av penger; penger gjor bare onde ting med mennesker. Som meg selv, som tenker mest pa om hun virkelig har tenkt a ofre hundrelappen. Men her, hvor penger kan bety forskjellen mellom liv og dod, kan jeg forsta dyrkelsen av Mammon. Hun legger to ark under en stein pa toppen av graven, og brenner noen fler i en liten lisje i steinhaugen. Sa gjentar hun det samme foran besteforeldrenes grav. Deretter legger hun seg pa knarne i gjorma foran morens grav og boyer overkroppen forover sa haret hennes dyppes i sola. Mens jeg ser henne gjenta bukkingen mange ganger, foler jeg at ogsa jeg burde gjort noe - korset meg eller foldet hender - men nar en star foran graven er det for seint a begynne med slikt. Nede pa veien ler noen barn mens det smeller i kinaputter. Livet gar videre her.

Tilbake i Nanyang spiser jeg middag med Duan. Hun er ikke blid for at jeg dro pa landet med JingYan, men siden jeg skal reise neste dag, dukker hun allikevel opp til middag pa en restaurant. Hun ber meg komme tilbake til Kina og gifte meg med henne. Jeg sier at det kan jeg ikke love. Sa sier vi ikke noe mer under maltidet; Duan er som vanlig famalt. Pa vei ut av restauranten roper noen smafulle forretningmenn etter meg. "Hello!". "Skal!". Jeg vinker tilbake uten a stoppe opp. Foler meg som en arrogant popstjerne, der jeg under jublende tilrop gar slaskete kledd med en vakker jente i pelsjakke trippende etter meg. Men dette er ikke meg, jeg er ikke slik. Vi drar hjem til henne. Duan bor i sjette og overste etasje i en blokk litt utenfor sentrum. Leiligheten har mange rom, men mange pappesker, lite mobler og et skittent kjokken vitner om at hun ikke tilbringer sa mye tid der. "Jeg har ikke lagd mat her pa fire maneder", unnskylder hun. Etter en time ber hun meg ga. "Er det noe galt?", spor jeg. "Neida, men jeg foretrekker det slik". Plutselig slar det meg at jeg omtrent ikke vet noenting om Duan. Hun er kanskje det narmeste en realist som meg kommer Ostens Mystikk. Kanskje ikke finnes noen fabrikk eller noen ansatte. Og det plutselige frieriet var kanskje en utstrakt desperat hand. "Jeg haper det kommer sno, sa du ikke reiser i morgen", sier hun sakte og monotont. Sa sier hun ikke mer; det ser ut som hun sover. Jeg tar pa jeg jakka og lukker dora etter meg. Nar jeg kommer ut i bakgarden, ser jeg at det snor tettere enn noensinne denne vinteren.