Ostersjoen

"Come in car!". Det er en bikkjekald formiddag pa brygga i Stockholm. Nordavinden har med seg lett regn, som ikke hadde vart noe problem om jeg hadde syklet, men a sta stille og vente pa baten til Talinn er skikkelig kaldt. Faktisk har turen sa langt vart kald, og jeg har hittil beholdt bade jakke og joggebukse pa sa lenge jeg har syklet. "Here! Come in car!" Stemmen var der igjen, og bakdora pa en bil med sorte ruter apner seg. Jeg lar meg ikke be to ganger, og setter meg inn. Bilen er innroyka og lukter skikkelig innestengt. Ikke sa rart egentlig, for de tre personene fra Latvia og Litauen har sovet i bilen siden de nesten rakk baten til Riga igar. Men bare nesten. Han fra Latvia har jobbet i Norge. Restaurert et gammelt hus pa Ski. En drittjobb, men lonna klager han ikke over. De andre to har hatt tilsvarende jobber i Sverige. Jeg lurer pa om det er lettere a fa jobb i Norden na, siden bade Latvia og Litauen har vart medlemmer av EU i over et ar. De svarer at det eneste de har merket, er at de ikke far bilen endevendt av svenske tollere hver gang de kommer over Ostersjoen. Ellers er livet det samme. Sjaforen er mer interessert i a fortelle om radardetektoren han har montert i frontruta. Den klarer a forvirre russiskproduserte radarer, slik at den i det ene oyeblikket viser en hastighet, for i neste a vise en helt annen. Vestlige radarer klarer den ikke a lure, men den piper nar den registrerer at en radar prover a male bilens hastighet. Som syklist pa samme landevei kan jeg styre min begeistring for dette instrumentet. De sier at jeg heller bor bli med pa baten til Riga; den er billigere. Riga ligger dessuten lengre syd, altsa trolig varmere. Og da jenta i billettbua sier med lengsel i stemmen at det er sommer i landet hennes, triller jeg heller inn pa baten til Riga.

Fra informansjonsskranken folger jeg etter en uniformert offiser som snakker engelsk pa en mekanisk mate. "Let me show you to your lugar." Lugaren har et vindu med rusten ramme og noen har stjalet dusjhodet, men senga ser innbydende ut. Jeg rekker akkurat a sovne, nar en lang og hengslete ung mann med hoy sveis kommer inn. "What a grat lugar!", sier han. "It even has a shower!". Han presenterer seg som Jegjenev og trekker pa skuldrene nar jeg prover a gjenta navnet hans. Han er russer bosatt i Latvia, men har studert IT i Goteborg som utvekslingsstudent et halvar. Derfor er det ikke sa overraskende at han etter 10 minutter trekker frem til PC - eller "kompjoter" som han kaller det. Han har en omstendelig mate a snakke engelsk pa; trekker ut alle vokaler og virker nervos for a si noe gramatisk feil. Jeg begynner a lure pa hvor mye han har fatt mye ut av studiene i Sverige, men spor heller hvordan det er a vare russer i Latvia. Han forteller at i byen hvor han bor er 80% russere, og mener at det ikke er noen konflikt mellom latviere og russere. Jegjenev vet ikke hvor mange som bor i Latvia, og nar jeg spor hvor i landet han bor, trekker han pa skuldrene igjen. Etter en stund kommer svaret: "A bit down to the right". Ost-sorost heter vel det til sjoss. Computer har han derimot mer peiling pa, og han viser meg hvordan jeg far bildene ut av kameraet mitt, og jeg viser han de vel 20 bildene jeg har tatt sa langt pa turen. Etterpa vil han vise meg bildene han tok i Sverige. Det er over tusen bilder. Etter a ha sett pa tjue bilder hvor Jegjenev poserer i badebuksa, foreslar jeg heller at vi heller skal ga og se om spritbutikken har apnet. Jeg ma bare skifte fra joggebukse og og hettegenser forst. Jegjenev gar ut av lugaren, og venter talmodig pa utsiden.

Pa TV i salongen folger alle interessert med pa et russisk program hvor en gammel mann med mange medaljer pa dressen forteller om da han var kosmonaut. Etterpa folger en serie hvor heltene er russiske soldater med hvite og bla troyer og drikker mye vodka mellom eksplosjonene. Jegjenev gar heller ned til pc'n sin. Ved baren stor et 6-manns stort band og spiller gamle svisker. I en krok skraler noen svensker. Ellers sitter det en mann ved hvert bord, med en ol foran seg. Sa ogsa jeg. Det ser ut til at det skal mer enn et lite vindpust til a velte disse mennene; det er noen kraftige og kortklipte bamser. Royker tett. Etter at bandet har gitt seg, begynner en transvesitt a mime pa scenen, mens han har hyppige kostymeskift. Etterpa holder to korte og spretne tvillinger ikledd solvfargete klar en danseoppvisning. Mennene ved bordene virker like apatiske uansett hvem som opptrer.

Vel nede i lugaren spor Jegjenev meg om hva slags musikk jeg har med meg. Jeg svarer at jeg ikke har noen musikk med meg; at jeg regner det som en del av en reise a lytte til stedets musikk, spise stedets mat osv. Jegjenev mener at jeg ikke liker musikk, sa jeg viser litt mer begeistring for hans favorittmusikk enn jeg egentlig er. Dermed spiller pc'n hans musikk fra sovjettiden resten av natta.

Neste dag ankommer vi Riga. Det vil si, baten gar opp elva Daugava en time for den legger til kai i Riga. Jeg star pa dekk og ser pa de tallose antall kraner som laster treplank og kull ombord pa bater fra hele verden. Jegjenev har logget av, og tatt turen opp pa dekk. Han virker ganske ukomfortabel med all vinden, men blir staende a se pa anlopet. "I never knew Riga had a so big harbor. I don't know why I never see this before." Jeg hadde en mistanke, men holdt den for meg selv.