Simferopol

I motbakkene opp mot hovedstaden i denne autonome republikken smeller det. Ikke uventet, bakdekket har vart frynsete i lengre tid, men siden jeg bare har et reserve, har jeg valgt a sykle sa langt det gar. Det varte ikke 2000 kilometer engang. Det fineste med Simferopol er navnet; bare det er grunn god nok til a besoke byen. Byen har nok nytt godt av denne halvoyas privilegier; mange av bygningene ser ut til a ha vart nye pa 80-tallet, noe som gjor at byen ser ganske umoderne ut. Hovedstad til tross - livet her gar i et ganske rolig tempo. Pa byens jernbanestajon er det derimot hoyt tempo. Tog fra hele Ukraina og fra Russland kommer inn; jeg gar for a se pa toget fra Moskva. Turistene strommer ut, med pakkesker som holder pa a revne i den ene handa og sutrende drittunger i den andre, mens de prover a prute prisen pa en overnatting med en dreven luring. Nesten alle skal videre til Yalta, og verdens lengste trolleybussbane gar herfra og over fjellene ned til kysten pa andre siden.

Etter Minsk bestemte jeg meg for ikke a oppsoke baren i hotellet, men nar jeg passerer en bar i samme bygget, men med egen inngang, kommer jeg pa at det er for tidlig a legge seg og gar inn. Ei streng dame moter meg innenfor. "Hva vil du?". "Et glass hvitvin fra Krim". "Nei, det gar ikke. Bare flaske". "OK, en ol. Pa flaske". Olen kommer i et glass etter at jeg har passert et forheng. Innenfor snurrer ei topplos dame seg rundt en stang mens en kortklipt mann i 40-arene ser pa. Ellers ser jeg ingen i det morke lokalet. Den kortklipte ber meg sla meg ned ved hans bord. Han heter Robert og kommer fra Nederland, men har bodd de siste to arene pa helt ost pa Krim. "Where hafe you heard about this bar?" spor han, og jeg forklarer at jeg bare ramlet tilfeldig innom. Han ser pa meg og smiler lurt. Jeg spor han hva han gjor i Ukraina. "I work with porno on the internet". Jeg spor om det er noe penger i det. "You hafe no idea!". Jeg foler at jeg havner i feil selskap. "Wait, dont go. This next girl is fery good. She normaly works in Nurnberg. Nicht war?!". Jenta nikker. Det offisielle pornospraket er tysk. Jeg spor hvorfor Ukraina. "The best girls are hea!". Synes jeg har hort det for. "This girl wil come with me to the hotel for free!" sier han og klemmer rundt ei blond jente i en lang sort kjole. "Why?" lurer jeg virkelig pa. "I am a fary good talker". Etter at jenta som vanligvis jobber i Nurnberg er ferdig, kommer fem jenter ned fra scenen og bort til oss og begynner a kle av oss. Jeg er ikke sa begeistret for dette som Robert, men nar fem jenter drar av meg klarne, er jeg ikke mann om a huske hva "nei" heter pa russisk. "You wil be amazed of what they wil do for money!" sier Robert, men jeg er aldeles ikke sa sikker pa om jeg har lyst til a bli forbloffet, og krabber heller ned pa golvet for a se hvor buksa mi tok veien, mens jeg horer Robert diskutere priser. To av jentene tar med seg Robert ut i et avlukke, og etter ti minutter kommer den morkharete inn igjen. Naken. Etter ytterligere ti minutter kommer ei av de blonde tilbake. Ogsa hun naken. Ytterligere ti minutter senere kommer Robert. Fullt pakledd. "A prifat lapdance includes eferything!" sier Robert og gliser sa bredt at jeg tror ham. Gliset er derimot ikke like bredt nar han far vite at regningen hans i baren har passert 800 kroner; en helt usannsynlig hoy sum pa noe som helst utested i Ukraina. "But I only had a couple of beers and fruit" sier han og peker pa et halvtomt fruitfat, "and some drinks for the girls" og kjonner idet han sier det at drinkene jentene ville ha ikke var de billigste. Han ber meg lane ham pengene, men sa mye har jeg ikke pa meg. Ikke hadde jeg lant ham dem uansett heller; nederlandske pornoprodusenter i pengenknipe er trolig darlig butikk.

Pa vei ut av byen begynner den ene sykkelbagen foran a skrangle. De gangene det har hendt for, er det en skrue som har losnet, men denne gangen har et stag i opphenget roket tverrs av. En mann pa et verksted prover a sveise opphenget, men sier at det er aluminium og at han ikke klarer a sveise det. I steden triller jeg til byens storste sykkelbutikk, men selv om man har syklet helt fra Norge, sa er det bare kjeft a fa. Arestudent fra sovjetskolen, med andre ord. En mann i gata spor hvor jeg skal; et sporsmal som jeg far flere ganger om dagen. Jeg forklarer at jeg ma fikse sykkelen for jeg kommer videre, og mannen drar forst til en liten bod som selger sykler med stottehjul, og vi blir sendt videre til lokalene til sykkelklubb ved byens sykkelvelodrom. Selv om de har et velutrustet verksted - med at stort maleri av Lenin, er det ogsa her bare hoderisting og kjeft a fa. Allikevel far vi lane verktoy, og mannen fra gata skrur los opphanget og forsvinner. I mellomtiden far jeg kjeft av to av gamlegutta med gratt har i sykkelklubben. "Setet ditt star feil!" sier mannen med den lille nesa, og justerer vinkelen slik at settet er parallelt med stanga frem til styret. Han har nok rett, men jeg har syklet sa lenge slik at jeg senere justerer det tilbake. "Du burde valgt forti eiker i bakhjulet, og ikke 36!" sier den andre. "Alt dette her; bare tull!" sier den lille nesa og peker pa hendler og speil. "Jo, hvis man er proff sa, men jeg er bare en vanlig sykkelturist" svarer jeg. "Dette er slettes ikke vanlig" sier nesa, setter ut en stol for begge gar tilbake til kortspillet inne i verkstedet. Etter en time kommer mannen fra gata tilbake. Opphenget er fikset - riktignok ikke sa elegant - men det fungerer og det er helt overordnet. Gutta pa verkstedet horer neppe at jeg roper "hade!" og mannen fra gata nekter a motta penger, men tar meg i handa og onsker meg god tur over fjellene til Sevestapol.