Taipei

Pa flyet til Taiwan blir jeg bedt om a fylle ut et skjema. Et imigrasjonsskjema til "Republic of China". Jeg hadde kanskje blitt mindre forvirret om jeg hadde fulgt bedre med i historietimene. Frem til 1971 var det Taiwan som representerte Kina i FN. Forst i 1976 anerkjente USA regjerningen i Peking som representant for Kina. Norge var visstnok forste vestlige nasjon som gjorde dette.

Dagen etter meg ankommer Epu - en kamerat fra Oslo - til Taipei. Og ved a hilse pa LiYa, som studerer kinesisk i Taipei, gjenforenes alle fra grunnkurset i russisk forrige var. Det siste halvaret har LiYa gitt meg fjernundervisning i kinesisk.

En fordel med a treffe en landsmann i Taipei er at han sparer opptil forti kroner for hver ol han spanderer. Det er ogsa den storste ulempen. Forste kvelden holder ogsa LiYa folge med oss - dagen derpa er offentlig fridag og ingen undervisning pa universitetet. Parken ved hotellet vart er oppkalt etter denne datoen - 228 - til minne om de som ble drept i opptoyer denne dagen i 1947. Da hadde borgerkrigen mellom nasjonalistene og kommunistene herjet pa fastlandskina i to ar. Og den skulle fortsette i ytterligere to ar, for nasjonalistenes regjering - Kuomintang - skulle ta med seg statskassen og det de kan fa med seg av Mingvaser og flykte til Taiwan. Derfra fortsatte Chiang Kai-shek a tro at han styrte Kina. Strommen av flyktinger over stredet til det tidligere Formosa skapte konflikt mellom de opprinnelige taiwaneserne og nykommerne. Konflikten gikk over i opptoyer 28. februar 1947, og i represaliene som fulgte ble titusner drept, og forti ars unntakstilstand fulgte.

Forholdet mellom Kina og Taiwan har siden vart spennt. Kinas taktikk varierer fra trusler - som militarovelser i Taiwanstredet - til a lokke Taiwan til frivillig a komme tilbake. En av vinterens foljetonger i media har vart to pandabjorner. Kina ville gjerne forare disse til Taiwan. Hvem vil ikke ha en utryddingstruet panda eller to? Men det er naturligvis ikke noe som heter gratis pandabjorn. "Det er forbudt a utfore pandaer fra Kina", forteller LiYa. "Men de omgar dette ved a si at Taiwan er kinesisk". Denne ulempen har nok ogsa myndighetene i Taipei sett, for de takket likegodt nei til begge bjornene. "Og i tillegg har de na lagt ned Departementet for Gjenforening!", sier LiYa en dag. Det har nok vart stille i det departementet de siste arene. "Da taper valget til neste ar", spar LiYa.

Taiwan er nok fortsatt pa ta hev; den kalde krigen kan bli varm sa fort Beijing ombestemmer seg - og det er slettes ikke utenkelig. Pa gatehjorner og foran porter star uniformerte politimenn i sivil; de gar alle med den samme gra capen, blanke sko og en propp i oret. Og et overvakent blikk. "Er det noe spesielt som skjer, siden vi stadig oftere moter disse agentene?", spor vi LiYa. "Det er vel ikke sa rart, slik som dere driver rundt om nettene og forhorer folk om de er for eller mot gjenforening med Kina".

I gatene rundt hotellet reklamerer mange byraer med studier i USA. Mellom byraene gar ungdom i skoleunformer. Jentene har kroller og pannelugger, mens gutta har sveiser med mye gele. "Jenter skal se sa sote ut som mulig", forteller LiYa. Det klarer de bra. Gutta forsoker a se ut som ganstere eller basketballspillere - helst begge deler samtidig. Taiwaneserne flest later til a forsta engelsk, og mange av dem tar til og med sjansen pa a prate pa engelsk. I det hele tatt, Taipei er sa amerikansk ut som det kan fa blitt i Asia - ihvertfall nok at jeg ikke far ladet batteriet i kameraet.

"Man merker med en gang hvem som er fastlandskinesere", forteller LiYa. "De harker, spytter og star som oftest i veien uten a gjore tegn til a flytte seg", forteller LiYa. "Fastlandskineserne er noen pakk!", erklarer mannen i baren. Selv om klokken er fire om natta, har han nettopp kjopt en flaske whisky. Han har tydligvis ikke bare god tid, men ogsa god rad. "Jeg har studert i USA, og driver et eget firma". "Eksport- og importfirma?", gjetter Epu. "Riktig! Men disse fastlandskineserne kan man ikke gjore forretninger med. De eier hverken manerer eller moral!". Personene pa den edru siden av bardisken gjesper hoyere og hoyere, mens de hyppig sjekker uret. Ogsa eksport-og importmannen merker det. "Men hva med en tur pa bordell, karer?". Epu og jeg havner heller pa ytterligere en bar. Der vi i prat med noen hyggelige jenter. Karen og Ellen kaller de seg; undres hvordan de fikk sa norske navn. "Jeg er Hakka", forteller Karen. Det er en folkegruppe som opprinnelig kom fra andre siden av Taiwanstredet. Men na er det nok mange av dem her ogsa, for pa T-banen annonseres det over hoytaleranlegget ogsa pa spraket hakka. Og hun onsker seg kanskje tilbake. "Jeg onsker at Kina og Taiwan en dag skal gjenforenes". Hun er slettes ikke alene om a mene det, ei heller pa Taiwan. "Vil dere ha noe mer a drikke?", spor Ellen. Etter at Epu og jeg har svart i munnen pa hverandre, styrter begge bak disken for a hente mer. Sa jobber de der begge to. Mon tro om det ikke bare er klokka som er mye - har vi gatt sa mye ut pa dato at jentene vi treffer er betalt for a snakke med oss? Uansett blir Karen med oss for a drikke mer ol nar hun er ferdig pa jobben. Eneste apne serveringssted nar det lysner er KTV - en fellesbetegnelse for karaokebarer. Inne pa et privat og godt lydisolert rom serveres det nok mugger med ol til at vi er i stand til a synge til kinesiske slagere. Etter siste refreng klokka sju star det nesten en liter ol igjen pa bordet. "Dette irriterer meg kraftig!", erklarer Epu mens han motvillig gar ut dora.