Yangshuo

Vi folger en rute nordover som kona til sykkelselgeren i Luizhou anbefalte. Landskapet er flatt med topper av sandstein stikkende opp her og der. Det er lite trafikk pa veien, men regnet har gjort strekningene uten asfalt solete. Og et sted har elva tatt med seg brua, men siden jernbanebrua ved siden av star stott, bruker vi denne.

"Fa se passet ditt!", sier en soldat bryskt. Jeg har nettopp stoppet ved en innkjorsel for a ta en pause, og la ikke merke til soldaten for han sto ved siden av meg. Han blar frem og tilbake i passet, for han roper pa forsterkninger. Med en blandet folelse av frykt og forventning ser jeg fire andre soldater med hvite hansker og kamuflasjefargede sko komme stormende ut fra en port hundre meter unna. "Vi hadde ikke tenkt oss inn her! Vi tok bare en liten pause!", forklarer Judy og prover a ta tilbake legitimasjonskortet som den ene soldaten har i handa. Han slipper ikke. "Dette er militart omrade! Sa dere ikke skiltene!?", sier han uten en antydning til noensinne a ha smilt. Jeg sa jo skiltene, og advarselen sto ogsa pa engelsk. Men jeg trodde at det militare omradet kun var innenfor porten, og ikke utenfor. Judys argumenter og smiger hjelper ikke, og mens soldatene studerer passet, snur hun seg mot meg. "Hvorfor matte du absolutt stoppe her?! Na havner vi i trobbel!". "Slapp av, jeg synes dette er interessant". En av soldatene oppfatter hva jeg sier, og snur seg og stirrer pa meg. Han er ikke dummere enn at han gir en orde til en av de andre. "Lop og hent litt vann til syklistene!", kommanderer han, og en soldat loper tilbake til porten med vannflaskene, og kommer tilbake med fulle flasker. "Ha en god tur videre!", sier han som kommanderte og gir meg passet tilbake.

"Hvor langt sa du at vi hadde syklet idag? Sju kilometer?", spor Judy nar dagen er omme. "Fortisju". Hun skriver "fortisju doble li" i kladdeboka si - en kinesisk "li" er fem hundre meter. I samme boka noterer hun nye engelske gloser som har dukket opp. Til slutt skriver hun et sammendrag om hva som har skjedd i lopet av dagen. "Jeg skal skrive en bok om denne sykkelturen!", sier hun.

Yangshuo ligger vakkert til, mellom hoye gronne fjelltopper og ved breddene av elva Li. Nettopp derfor er byen et populart reisemal, spesielt for vestlige ryggsekkturister. Vi slar folge med fire av dem pa vei inn til byen. De har leid sykler for dagen. "Vi reiser egentlig alene alle sammen, men har slatt oss sammen til en gruppe. Og fra denne gruppa kommer det gjerne nye til, mens andre drar", forteller ei nederlandsk jente som sykler ved siden av meg. Hun beveger overkroppen opp og ned i takt med pedalene. Denne gruppa er ikke de eneste ryggsekkturistene i Yangshuo; det er sa mange utlendinger her at byen er mer eksotisk for Judy enn den er for meg. "Dette er ikke Kina!", utbryter hun, og det er det svart sjelden a hore noen kinesere si. Langs de bilfrie hovedgatene huser originale, lave bygninger karaokefri barer med barkrakker og restauranter med vestlige menuer og rokeforbud. Det kryr av tilbud om klatrekurs, hulevandring og kajakkpadling. Vi melder oss derimot pa noe mer spennende: et kokkekurs.